En av de første turene guttene dro på, var før troppen ble godkjent som egen tropp. Denne turen gikk fra Sildvik (Rombak) til Beisfjord i 1952.
Som vanlig hadde guttene fått utlevert utstyrsliste, og de syntes det sto mye rart på den. Men de kunne jo ikke annet enn å fylle sekkene med det som sto på listen. Det viste seg snart at alle hadde tatt med seg alt som sto på listen. Det betydde at alle hadde tatt med seg kokekar og patruljeutstyr til en hel patrulje. De manglet med andre ord ikke noe å lage maten i.
Det ble en slitsom tur oppover skaret og alle var glade da de kom så høyt at de kunne krysse elven.
Elven var så stri at de eldste måtte lage kjede over for å hjelp de yngste med sekkene over. Midt ute i elven begynte en av guttene å hyle at en slange hadde kveilet seg rundt benet hans. De andre styrtet til for å hjelpe, men brast i rå latter, etter at en av de modige hadde stukket hånden ned vannet og fisket opp speiderbeltet til Ragnar som han hadde mistet litt lengre opp i elva.
Da de endelig kom framtil ett av vannene for å slå leir for natten, var det blitt sent på kvelden.
Året etter var 6. Narvik et faktum, og da sto Øyjord for tur, og i 1954 var den første ordentlige troppsleiren et faktum.
Vi kan i gamle skrifter lese hva man ønsket å oppnå med denne leiren:
1. Vi vil forsøke å få i stand et godt kameratskap blant guttene, det kan en leir hvor de får være sammen og stelle seg selv, best gi.
2. Vi vil lære guttene opp til å klare seg selv og ikke bestandig være avhengig av mamma eller pappa.
3. Vi vil gi guttene et minne for livet.
4. Vi har hatt en del speidermøter i vinter, på disse møtene har vi øvet på forskjellige speiderferdigheter, men det har dessverre bare vært teori. Nå vil guttene få anledning til å praktisere det de har lært.
Hvem skal lede leiren?
Onkel Hans blir dessverre ikke med under hele leiren, men De skal ikke av denne grunnen holde gutten Deres borte fra leiren.
Ansvaret vil bli delt likt mellom patrulje-førerne, det vil si: Herman Myrvang, Edgar Bergvik, Roald Aas, (eller deres assistenter). Hovedansvaret for leiren har Ragnar Rødtang.
Fra denne leiren fortelles det at kommunikasjonene ikke var av dagens standard. Melk og mat fikk de med rutebussen en gang om dagen. Som vanlig var på denne tiden, kom melka i spann. En dag viste det seg at de hadde fått feil spann, det var nemlig ren fløte de hadde fått. Det var ikke bare å få byttet denne til melk, og det ble bestemt å bruke fløten. Den dagen sto grøt på menyen.
Melkehenting
Kan dere tenke dere havregrøt kokt på ren fløte?
På leiren deltok det 25 gutter i tillegg til Ragnar.
Som en kuriositet kan nevnes at leirkontingent var på kr. 15.-