En stund hadde speidertroppen et speider-lokale i en brakke (Søndagsskolebrakka på Øra), men for det meste ble patruljemøtene holdt på omgang hjemme hos de forskjellige guttene. Dette gjorde naturligvis sitt til at det ikke ble noe spesielt særpreg på speiderlokalene. Slik var det i flere år, men etterhvert ble situasjonen uholdbar.
Flokkmøte i søndagsskolebrakka.
Vi er tilbake til året 1960. Stedet er ved tunnelinngangen på Framnes. Der står en liten hytte. LKAB har vært dens eier, men i disse dager overtar en speidertropp, som få har hørt om, eiendomsretten.
Brakka slik som den stod på LKAB.
Joda, det er jubel hos en del gutter og jenter, foreldre med. Nå skal det bli speiderhus på Fagernes.
Men tiden går, problemene er store. Hvordan frakter man et hus? Hva gjør man når brua i Sjøbakken er for lav til at huset kan gå under. Da tar en kontakt med NSB. Jernbanelinja går jo rett forbi her oppe på Framnes. Men akk så vel er det ikke. Det er noe som heter tunneler. Det er noe som heter strømmaster. Da banen ble bygget til Fagernes var det ingen som hadde fantasi nok til å tenke på at speiderne ønsket å frakte hus med jernbanen.
Da er det tømmermester Aasmund Sollid kommer inn i bilde. Han fikk nok flere problemer enn han kunne drømme om, men så en vakker dag. En vinterdag. Står huset på Fagernes. På speidernes egen tomt. Nå egen må nok skrives slik "egen", for de 32 m² tomt vi disponerer er på en måneds oppsigelse. Nær 60 graders skråning og tre meter leirbunn.
Fortvilelsen er stor. Da er det vi oppdager at noen i alle fall setter pris på det arbeidet som nedlegges gjennom speiding - for ungdom. Atter er det tømmermesteren som redder situasjonen, - jeg har tapt så pass mye på dette oppdraget at litt fra eller til spiller mindre rolle.- ”Skaff frem brukbart materialer gutter”, sa han, ”så skal vi sørge for at huset kommer på plass på tomta”. På plass kom det.
Så var det neste fase i operasjon hus. Formannen i foreldrerådet, Asbjørn Jansen startet opp en større listeinnsamling m.m. Gutta deltok i et par aksjoner og jentene arrangerte lynutloddning. Å si at pengene strømmet inn er ikke rett, men inn kom det noe - litt etter litt. Vi fikk betalt LKAB for huset, vi fikk betalt Sollid og vi fikk kjøpt inn isolasjonsmaterialer og bord.
Så var det bare å sette igang. Det gjenlød hammerslag til langt på natt. Dugnadstime etter time ble til resultat.
Så - den 23/4 - 1961, selveste St. Georgsdagen kunne Kretsleder Arne Hordnes erklære huset for innvidd.
I flere dager etter var det tilstelninger for jentetroppen, ulvene og speiderne. En større speiderutstilling gikk også av stabelen. Flere hundrede besøkende var innom huset vårt ved denne utstillingen. Og mens tall nevnes skal vi ta med at vi hadde kr. 40,- i kassa da vi startet huskjøpet. At det ble nedlagt over 1500 arbeidstimer for å gjøre huset brukbart. Mens Asbjørn ordnet med økonomien var det Henry Kimsaas som var bas for snekkerarbeidet.
Speiderhuset tidlig på 70-tallet.