Av: En av dem.
Var det dumt? Tenkte jeg. Ja det er jo det! Konkluderte jeg. Men skitt la gå. Hvorfor? Har vi betydd noe for 6. Narvik? Jo vi har sikkert det, men det har jo mange andre også. Men en hel familie,- tja jeg kommer jo på minst tre familier til der alle har vært med. For eksempel Bjørg og Anton Jensen med sønnen Viggo og datter Hanne. Gerd Skavik med ektemann og dugnadsgeneral Rudolf og sønnene Andre, Roger og Steve. Åshild Kvernelv med nok en ektemann som dugnadsgeneral og sønnene Mikal og Håvard.
Men hvorfor brødrene Jenssen. Kan det ha noe med antall år? For håret har det i hvert fall ikke noe med.
Søster Turid var nok først ute, speider i Narvik 3. Morsjan og farsjan trådde til når det trengtes.
Tor-Arne Jenssen som Roverleder
Så begynte eldstebrosjan som ulvunge bare seks år gammel, tatt litt under vingene til Ragnar. Så satt han der da, yngstemannen, og fikk ikke lov til noe. I hvert fall ikke noe annet enn å være med når bror og søster ble kjørt til speiderleir i en gammel Skoda med panserplater til karosseri. Før han ble seks år.
Da fikk også han lov å bli ulvunge, tatt litt under vingene til Ragnar.
Så ble det da til at yngste Jenssen vandret i fotsporene til Brosjan. Som ulvunge, som speider, som troppshjelper, som tropps-assistent, som troppsleder, som roverleder, som gruppeleder, som kretsleder,- nei forresten,- stopp litt nå, yngste Jenssen ble aldri kretsleder. Ofoten krets ble slått sammen med Sør-Troms krets til Hålogaland krets. Da var det lettere å slippe unna, trodde han. Ja okei da, han ble ikke kretsleder, men i stedet ledertrener i den nye kretsen. Så der ramlet han ut av sporet.
Ørnulf Jenssen som ulvunge
Resten av familien? Jo søster er nevnt, hun gjorde ikke ”karrierer” i speideren, men hun var med. Mamma? Jo da, aktivt med i mødreforeningen da vi var speidere. Da vi ble voksne var ikke det så naturlig lenger. Men plutselig hadde gruppa bruk for en regnskapsfører, og dermed så var hun med igjen.
Pappa? Ja det er jo nevnt noen dugnads-generaler litt oppfor her. Det kan man vel i høyeste grad kalle også han. Jeg tror ikke det finnes en eneste annen pappa som har vært med på å bygge tre speiderhus. Det i byen, (som i dag eies av Ford), speiderhytta i enden av Skogveien (Moslings vei) og Knuten.
Ja så kan det vel bare avsluttes med at brødrene brothers har drevet speiderarbeid i en eller annen form i over 80 år, omentrent likt fordelt på dem begge. Den ene av dem fant kjerringa i speideren, den andre bare noen kjærester, men dro kjerringa med i speiderarbeidet. Og som tidligere speidere i Norges speiderguttforbund har de begge som motto: ”En gang guttespeider, alltid jentespeider.